Familietur til Femundsmarka 2005:

Det var de 2 minste i familien som først spurte om ikke årets sommerferie kunne tilbringes i kombinasjonen telt/fisketur. Mor og Far var ikke vanskelig å overtale og på senvinteren var reisemålet klart, nemlig Femundsmarka. Familien Dalby består av Hanne 9 år, Håvard 12 år, Britt 39 år og Hans 42 år. Den 14. juli stod vi klare på Jonasvollen og ventet på at Femund 2 skulle frakte oss over til Nasjonalparken. Et av hovedmålene for turen var at alle skulle få fisk. Siden Far har trålet i marka noen år ble Grøtådalen valgt som basecamp. Her er det normalt store muligheter for å lure opp noen ørreter, selv om snittvekten ofte er svært lav. Fra Haugen og inn til vår planlagte leirplass tar det ca.3-4 timer å gå. Et av høydepunktene på denne turen er Oasen.

Her blir drikkeflaskene fylt opp igjen og det er bare en liten time igjen til leirplassen.

Vel fremme ved Grøtåa tar det ikke lang tid før teltet er oppe og fiskestengene blir montert, selv om turen har satt sitt preg i både liten og stor. Det monteres stenger med mark, med dupp og flue og Far satser på fluestanga. Lurer på hvordan Grøtåa ser ut nå i juli? Alle tidligere turer hit er foretatt i midten av juni, og da har jeg alltid hatt en følelse av at det har vært en uke eller to for tidlig med tanke på fluefiske.
 

Det har vært sammenhengende varmt i et par uker og vannstanden er en god del lavere enn for 4 uker siden. Det blåser en god del vind fra øst og i håene i Grøtåa er det ikke lenge før både Håvard og Hanne er i kontakt med fisk. Forholdene tilsier suksess for dupp og flue.

Småørreten er virkelig i bettet og det forekommer at det sitter 2 ørreter i opphenget med 2 fluer. Ørreten er dessverre i minste laget, men vi tar med oss en fisk hver som stekes til kvelds. Måltidet smaker herlig og vi er svært fornøyd med å ha kommet oss frem til denne fantastiske naturperlen. Svartkjelen settes over bålet mens vi nyter kveldssolen ved leirplassen.

Dagen etter er vi på ny klar til å utfordre ørreten i Grøtåa. Det er fremdeles dupp og flue som fungerer best i vindkastene. Men jeg klarer også å lure noen ørreter med fluestanga i de partiene som ligger skjermet for vinden. Det er lite innsektsaktivitet på vannet (på grunn av varmen?) og det er maurimitasjoner som gir en viss suksess. På ettermiddagen setter det i gang å regne. Kanskje værforandringen kan lure frem større fisk og kanskje kveldsfiske kan være bra nå i juli? Uansett har dagen vært vellykket for Håvard og Hanne som også i dag har vært i kontakt med mye fisk. Hanne kommer med et fint knippe med fisk som legges i folie og grilles på bålet.

De siste dagene regner det mer eller mindre hele døgnet. Det blir bare sporadiske turer til Grøtåa, mellom kortslagene inne i teltet, for å sjekke vannstand, innsektsliv og eventuell vakeaktivitet. Selv småørreten som var bitevillig de 2 første dagene har nå gått i dvale.
 

Dagen før oppbrudd tar jeg meg allikevel en tur oppover i vassdraget. Men bare for å konstatere at det er lite eller ingen aktivitet. I hvert fall ikke på overflaten.

På turen tilbake til Haugen søndag viser solen seg frem igjen. Familien kan se tilbake på en begivenhetsrik tur. Alle fikk fisk, vi har sett ørn som har fisket, vi har sett rype og reinsdyr og vi har sett en fantastisk natur. Forhåpentligvis er det en tur som kan bidra til at barna setter pris på naturopplevelser og kanskje jeg etter hvert får selskap på mine kveldsturer i Renaelva eller på andre fisketurer.

Tekst og foto: Hans Dalby Idrettsveien 21, 2312 OTTESTAD 22. august 2005.