MED GULLHODE UNDER VANN

Rekordharr med tsjekkisk nymfeteknikk

Min rekordharr ble tatt med såkalt tsjekkisk nymfeteknikk midt på dagen den 29 september. Den var 57 cm, og veide 1,8 kg på min Samson fiskevekt. Fisken var like lang som håven med skaft. For de som er interessert, er håven av merket Solitude og markedsføres av Tundra Outdoor.

Rekordharren på 1,8 kg og lengde 57 cm

Med tsjekkisk nymfeteknikk fisker man som regel med tre tunge nymfer, både for å få det tungt nok og for lettere å finne riktig nymfe. Jeg bruker en lang stang (Slate SPX 1034 10 fot, AFTM 3-4), som er følsom nok til at jeg merker når nymfene treffer bunnen. Nymfene vippes oppstrøms med kort line. Stangen føres i samme hastighet som nymfene ved bunnen, og man må være topp konsentrert for å reagere på hvert minste tegn til napp. Nappene kan merkes gjennom at snøre eller fortom stopper opp eller beveger seg unaturlig, eller som forsiktig napp i stangen.

Den største feilen folk gjør når de prøver denne teknikken for første gang, er at de fisker med for langt snøre utenfor toppen. Jeg bruker sjelden mer enn 50 cm utenfor toppringen. For lettere å se nappene kan man montere en bit orange backing mellom fluesnøre å nymfefortom.

Nappindikator, sjokkabsorber og nymfe.

Hvis man skal fiske med lengre snøre må man heve stangen for fortsatt og ha mest mulig direkte kontakt med nymfene og fisken. Når man fisker med så kort snøre tar fisken i en avstand på ca. 2 til 4 m. Dette gjør at fisken går til med et kraftig rykk når den blir kroket. Derfor monterer jeg en sjokkabsorber (0,60 strikk som blir brukt av konkurransemeitere) mellom snøre og fortom. Denne forsinker også tilslaget noe, som gjør at du unngår å rykke nymfa ut av kjeften på fisken og man oppnår en sikrere kroking.

Som fortom bruker jeg 0,16 mm fluorkarbon, både for at den synker raskere og at den tåler mer slitasje mot bunnen. Elva avfiskes best ved at man beveger seg nedstrøms langs strøm eller dypdekant. Dette gjør at man river opp bunnen og forer opp fisken som står nedenfor

Harr på nymfe under vann

deg, og man opplever som regel mest napp etter at man har beveget seg noen meter. Mine mest effektive nymfer er kompakte med mye glitter, og ett messing eller tungsten hode. For tiden liker harren best rosa, som nymfen rekordharren tok.

Vekten på nymfene må tilpasses plassen hvor man fisker. De skal komme fort ned til bunnen, men ikke være så tyngre enn at de ikke setter seg fast hele tiden. ”Fri flyt” som i tørrfluefiske er et nøkkelord.

For lettere å sette fisken ut igjen bruker jeg som oftest kroker uten mothake. Jeg synes også at jeg mister færre fisk med disse krokene. Ellers har jeg god erfaring med sirkelkroken til Mustad. Denne fisketeknikken krever at man må vade ut til standplassene, men man blir overrasket hvor man kan finne fisken. Ofte får man fisk hvor man nettopp har vadet gjennom.

Alle som fisker med flue burde prøve nymfefiske, ettersom man på denne måten lærer fiskens levemåte og standplasser bedre. Dette kan man også ha nytte av under tørrfluefiske. Samtidig er det en kjensgjerning at fisken tar til seg 90 % av føden under vann.

En oppfordring: Prøv nymfefiske! Det er ikke så vanskelig som enkelte tror, og du finner kanskje storfiskplassen du ikke visste om.

Dyp vading og dyp konsentrasjon under tsjekkisk nymfefiske.

FISKEFORVALTNING

Jeg har fått mange spørsmål på hvorfor jeg slapp fisken ut igjen. Svaret er meget enkelt: Det dreier seg om forvaltning! Den harren jeg fikk har unike gener som gjør at den har blitt stor. Ved å ta ut denne fisken vil jeg være med på ødelegge framtidens stamme av storharr. Det vil være det samme som å avle på de dårligste veddeløpshestene eller satse på de dårligste kyrne en har på bås. Dette gjør vi bare ikke! Dessuten bør matfisken passe stekepanna. Fiskekonkurranser i aviser, og såkalte rekordlister gjør at man er på jakt etter de største og beste individene for å nå toppen. For meg er den største premien å få oppleve stor fisk også i fremtiden. Dette gjør jeg ikke ved å ta opp storfisken og bli ”mester” på en eller annen liste.