Sølenvika 6-10. juli 2005
Perlen skulle besøkes for tredje gang denne sommeren. Egentlig var det helt tilfeldig at kulpen ble oppdaget, vi har vært i Sølenvika i mange år, men aldri her…
Vi var nemlig på utkikk etter et lite fiskevann som viste seg å være tomt. På vei ned igjen tok jeg en snarvei, og mens jeg ventet på kompisen med båten begynte det å vake ”overalt” der jeg satt.
Ved første besøk i sommer plasket det som i en oppdrettsdam her, og vi landet flere harr på +- 1 kg, på tur nr 2 var ikke været helt med oss, så derfor var vi nå meget spente på hva som ventet oss. Det hadde tross alt vært flere varme dager i forkant. Vi ankom ved midnatt til et strålende vær, men lot fiske være fiske til neste morgen, og drømte om storfiskene som ville møte oss.
Drømmekulpen et sted i Sølenvika.
Morgenen var like fin og vi hastet av sted, og i kulpen var det liv. Mega vårfluer(32-35 mm), og noen Danica koste seg i sola før de ble harrmat. Vi hadde en eventyrlig stund med vak på alle kanter, mens vårfluene drev rundt oss som en gjeng motorbåter. Et herlig skue.
Etter en bedre middag og litt hvile på hytta var det klart for kveldsturen. Men kvelden ble et antiklimaks, med lite vak og insekter. Neste morgen oppdaget vi hvorfor. Temperaturen i vannet hadde steget til 17 grader, og vannstanden var falt 15 cm. Vi kom altså i seneste laget for Danicafesten i år. Har tidligere år opplevd Danica i Sølenvika midt i juli.
Utløpet av Sølenvika ned mot den kjente Steinstrømmen.
Verre var det at de vakende fiskene som var igjen ikke ville ha døgnflueimitasjoner. Etter noe prøving viste det seg at vårfluer plutselig var blitt dagmat, og tilsvarende på kvelden/natta: da tok fisken helst døgnfluer, vårfluene var de knapt oppe å kikka på. Ikke rart en fluefisker kan bli frustrert…
De harrene som tok flua i det varme vannet ble forsiktig satt tilbake. Maten ble tatt fra hermetikk og frysebag…
Varmere og varmere ble det, stadig mindre vak, og gode råd var dyre. Vi fant ut at det måtte regn og temperaturendring til for å få fart på fisket igjen, og undertegnede satte i gang med en improvisert regndans! Og voila! Etter 10 minutter begynte det faktisk å regne.
Artikkelforfatteren med en selvkomponert regndans!
Etter noen timers regn var vi klare til å prøve fisket igjen, og sannelig, resultatet av regnet var merkbart. Flere Danica dukket opp igjen, og stadig flere harr fant det verdt å vake. Men tendensen fortsatte: vårfluer på dagen, døgnfluer i skumring og mørke…
De største døgnfluene likte seg også bedre etter litt regn…
Fisket kom på ingen måte opp mot det som var første dagen, eller i juni, men vi fikk da noen hyggelig kvelder til slutt.
Neste års tur til Sølenvika går garantert tidlig i juni, selv om det blir uten Danica…
Innløpet av Sølenvika sett mot Sølensjøen. Et fredfullt paradis…
Tekst og foto: Finn Fonnaas