Mjøsa leverer...
Hadde ingen
forpliktelser utover ettermiddagen i dag, og siden det var strålende vær måtte
jeg bare komme meg ut. Jeg tror det såvidt var noen vamegrader i sola, og det
gjorde forholdene veldig behagelige.
Isen er 30 cm tykk stort sett over det hele.
Prøvde å finne igjen den gode gamle dyp-hølen utenfor Vannverket, ca 400-500 meter fra land og til min store overraskelse fant jeg fram, noe som skulle vise seg å gi resultater. Er fra 15-20 meter dypt i dette område.
Jeg boret et hull og slapp ned den fargeglade balansepilken. Ikke mange sekundene etter begynte det å røske i stikka, kraftig. Det tar en god stund før jeg får opp den første fisken, men den var til gjengjeld ganske pen. Jeg slipper pilken umiddelbart ned i hullet igjen og fiskene sloss tydligvis om å få en bit av godsakene, for det røsker og napper jevnlig så fort jeg holder pilken stille. Mister en flott borre på rundt kiloen, og flere rundt 5 til 7-8-9 hg. Veldig frustrerende!
Blæ!
Stor borre river naturlig nok kraftigere i redskapen (også på andre plan), og det er da selvfølgelig en fordel å ha en stang med litt myk aksjon og litt lengde slik at man har mer å jobbe med. Da er det jo mindre sjanse for at fisken røsker seg løs. Det hadde ikke jeg i dag... stanga jeg brukte er stiv som en pinne, ergo egentlig ubrukelig. Så der har vi i alle fall grunnen.
Det dabbet etterhver av, så jeg tok meg en runde og boret opp noen nye hull.
Med utslitte borre-muskler starter jeg å fiske av hullene, og i det siste av disse møtte jeg enda en gang på storfisken. Og vi snakker stor-fisk. Den ene var faktisk så jækla tung at jeg nesten fikk misstanke om at det var ei gjedde, men der tok jeg feil. Virkelig grisestor... Desverre gikk den tapt, men det tok ikke mange sekunder før neste fisk meldte sin interesse. Denne gangen satt fisken godt kroket og ble med hele veien opp.
940 gram!
Utrolig god følelse, spesielt med tanke på hvor mye tid og slit som ligger bak hvert eksemplar av dette kalibret.
Jeg mister et ytterligere antall borrer av pen størrelse, før drømme-stimen gradvis forsvinner i ukjent retning...
Har vert ute flere
turer i det siste, og har tatt en del stor abbor. Og
det er jeg forøvrig ikke alene om. Hører stadig folk fortelle om gode fangster,
spesielt i området rundt Kalkbrenneriet og Vannverket ved Hamar. I tillegg til
abbor, blir det nå også tatt mye ørret.
Isfiske er etter min mening en spennende og ikke minst givende måte å få vinteren til å virke litt kortere på.
Skitt fiske!
Ole Marius Ekeberg 16.3.2006