RENAELVA ER SYK!

ARTIKKEL basert på en tråd av samme navn i temagruppen forvaltning på nettstedet Glommaguiden.com, startet av Jostein Berg!

Jostein Berg, en engasjert og lidenskaplig Renafisker, har gjort mye for Renaelva.
 

Lidenskapen jeg føler for Renaelva er tydelig i denna tråden, det er også mine manglende evner i såvel rettskrivning, grammatikk og det at jeg mangler mye av det som forskere kaller faktiske kunnskaper og vitenskapelig grunnlag! Det eneste jeg har og fare med er kjærligheta for en av landets mange gode fiskeelver, ei elv som sliter under et vannstyre fra flere aktører. Tilsammen bidrar dette til det som utgjør den helhetlige helsetilstanden til det biologiske mangfoldet ei elv som dette består av.

Noen vil helt sikkert tro det er en egen agenda som driver meg i denna saken, en agenda om å kunne fiske på stor fisk på egosentrisk vis, kun for å slippe den ut igjen som et gjenvinnbart leketøy av kjøtt og blod. Agendaen er med andre ord å påtvinge min veidemannfilosofi på andre, og med det prøve og gjøre slutt på døms eget veidemannsyn. Jeg kan bare sverge på at den eneste agendaen jeg har er interessa for å redde det som er igjen av det opprinnelige ville og unike.

Det blir vanskelig å trekke en konklusjon av det som vi har prata om i den tråden jeg bygger artikkelen på uten å bli sint og oppgitt i opptil flere vendinger. Tenk så mange feil det har blitt gjort uten at noen som er satt til å overvåke den helhetlige biologien har reagert og satt en stopper for det! Sinnet mitt har nådd et toppnivå nå, og følelsen av å ville lange ut så det virkelig gjør vondt, eller i det minste utøve sivil ulydighet som det heter så fint når desperate mennesker når ei grense satt av en massiv overmakt som faktisk tar feil er stor!

Mine egne kunnskaper og evner er strekt til bristepunktet av det som er mulig. Uten bidrag fra Jostein og andre i denna tråden ville jeg vel knapt orka mer enn et eneste kort brøl som svar, men det ene brølet hadde i hvertfall vært verdt noe. Tanken på at et nettverkslignende kameraderi av ferskvannsbiologer baserer hele sin utdannelse og stilling, som burde være knytta til den naturlige og villest mulige naturen, har solgt seg og hele det som burde være den altoverskyggende hellige gjærninga for en biolog, nemlig NATUREN, til noe som motarbeider naturen så til de grader at hvis det får lov og fortsette, plutselig fører til at det ikke er mer ekte naturlig fisk igjen.

Biologene burde da i hvertfall ha ropt ett varsko om konsekvensen av dårlige trapper, egne feller, regulantens jo-jo regulering, settefiskens innvirkning også videre. Det kan døm da i vertfall gjøre uten å bli tilført midler. Tegna er jo der, og de tegna må da være tydeligere for en biolog!

Hvor går grensa? Grensa går vel kanskje for noen der det ikke er mer vill fisk igjen å stryke rogn og melke fra . Kansje det er slik at noen av de forskerne som er ansatt av samme oppdragsgiver som er årsak til den teoretiske konsekvensen av ei handling døm bedriver eller har tenkt og bedrive faktisk tar litt farge av oppdragsgiverens håp og ønsker, kanskje anbefalingen da ofte blir det samma gamle og etablerte botemiddelet mer settefisk, og er det ikke mer villfisk igjen og stryke rogn og melke i fra så kansje anbefalingen til slutt blir at det ikke er noe i veien for og stryke settefisk , det blir jo på en måte allerede gjort i dag med annengenerasjon settefisk som er så heldige og ha overlevd. Og det til tross for at barneåra i settefiskkummen til'n bæssfar og kanskje til og med a bæssmor er nedarva i'n far og a mor.

Finnes det en grense for disse forskerne? JA! Grensa for forskere tror jeg, går der det åpnes en mulighet for å brødfø seg med forskning på villfisken og insektene som allerede er i ei elv som det i dag er å bli opptatt i de godes selskap av forskere tilknyttet settefisk og settefiskens ve og vel. Jostein har rett, de forskerne som i dag er engasjert i hele fiskeproblematikken er så til de grader skadelige for en vill og naturlig fiskestamme, at hele kostebinderiet egentlig burde gis fyken!

Og så er det kansje noen av de andre forskerne da, de som kansje ser elendigheta sånn som vi, men som av kollegiale årsaker, eller grunner som er basert på ei frykt om å gå imot deler av brorskap som i kraft av at de er i et etablert system kan snu seg mot døm, at de blir mer redde for og stå uten jobb enn av konsekvensene av at det bærer lukt til helvete for villfisken. Er døm noe bedre?

Så er det vi sportsfiskere, som med vår mer eller mindre ukunnskap traller avgårde med fiskestanga og kansje gir en solid og god dag i ting og tang som er så trælete og forstå. Er vi noe mindre skyldige, har vi mindre plikt til å være med å ta vare på den naturen vi i hvertfall hevder å være glad i?   Blir tråder som den Jostein starta for lang til at folk gidder å bry seg om å lesa? "Å fyttikatta så mye kjedelig stoff det var i denna trå'n her'a, detta har je neigu ikke tid tel!" —   "Ja så får du nøye deg med det som blir servert da din wannabee poppartist som sikkert hopper av Bård og Lars-bassillen så fort et par andre kulinger starter en ny epedemi!", får jeg lyst til å si. Og det i kraft av at jeg nekter å tro at det går an å virkelig føle ekte og sterkt for naturen når du ikke engang kan engasjere deg i noe sånt.

Men vi andre? Vi som faktisk aldri kommer til å klare å kvitte oss med detta som ligger som en uhelbredelig sjukdom i blodet. Hva med oss? Blir det for mye for oss også? Gir vi opp og er fornøyd så lenge det bare er håpet igjen av noe av det vakreste som finnes, en vill og naturlig fisk i ei så naturlig elv som mulig? Er det slik at faktisk tanken på å leve med og av naturen faktisk overdøver det at vi sitter der og gnavler i oss noe alt annet enn en naturlig og siste rest av det naturlige mellom kraftregulantenes betongdammer? Eller er bidraget rett og slett å fjærne siste rest av vår egen drøm med hjelp av fordøyelsen. "Det er da ikke slik" sier vi og kaster våre blikk på gode gyteplasser der fisken samler seg i noe som for meg minner om krampaktige forsøk på å vise oss hva vi er i ferd med å miste!

Det samme sier vi i den andre enden av sesongen når fisken biter i alt som er for å fete seg opp. Og i mellomromma, utover i fiskesesongen, ja da forbanner vi vær, vannstand og insektforhold istedet for og forstå at tia som har fått fisken til å samle seg eller bite som gale er over. Fisken har spredd seg utover til det reelle vi faktisk har og rutte med, og vi, vi banner og sverter uten å trekke den rette konklusjonen.

Jeg fikk litt krittikk her om dagen. En jeg trodde var genuint opptatt av nettopp det genuine kalte tråden vår for "mye snakk og lite ull"! Jeg ble provosert av det han sa, konklusjonen hass var nemlig den at vi skulle samle en gjeng og få i gang noe som var mer enn prat. Skjønner ikke han at det starter et sted, at det faktisk er det vi prøver og få til? At vi prøver å samle en helt enormt stor gjeng som langtfra får plass rundt et skarve bord? Sånn at vi slipper å tute og kjøre til vi alle sammen havner i ei veigrøft fyllt med grå settafisk! Hva forventer en slik en av en liten håndfull som ivertfall har engasjemang nok til og bry oss såpass om ting at vi sitter å tenker og skriver nesten vettet av oss. Skal liksom vi i en lukket liten gjeng ordne opp på vegne av alle på et eller annet mirakuløst vis bare vi samler oss rundt et bord?

Hvor skal disse som gjør noe mer enn bare å prate samles hen, om ikke i hvertfall til å begynne med her, på et åpent forum hvor alle kan ta del i det som skjer? Ta del i det uten en dag å få det trædd nedover hue som noe som mest minner om en kalddusj fordi det kom så plutselig. Hvordan skal egentlig en leg person som meg ellers treffe en mengde som er stor nok til en dag kanskje å kunne utgjøre en forskjell?

Er det slik med noen av dere andre som har lest detta også, at dere mer enn noe annet håper eller tror at noen andre kanskje skal ordne opp i det som eventuelt er gæli? Eller er det slik at flertallet er så lykkelig lotta at døm simpelthen ikke forstår? I så fall må mange med god utannelse se seg slått av en kop med bare niårig folkeskole som ikke klarer å skrive gramatisk korrekt engang. Og så, i det samme som det er sagt dukker tanken på at det kansje er nettopp det, nettopp det at jeg ikke er klokere enn jeg er opp. Kansje det virkelig er forskerne i det høye og alle dere som blindt følger det døm sier, som har rett? Ja da får dere skummlesa dere igjennom denna teksten og alt bakafor hvis dere ikke da har noe mer underholdende å foreta dere. Hvis samvittigheta står i stil med engasjemanget og gangsynet er det slett ikke umulig, å i hvertfall spille forbauset hvis det var akkurat denna tullingen her som hadde rett.

 


Renaelva i skarpt solskinn....ikke en bekymring og spore ombord i kanoen.
 

Her høres det ut som jeg prøver å ta æra fra alle andre som kanskje har bidratt mer enn meg, men det er det ikke, i og med at ingen liker å bli kalt tulling er det jeg sjøl som må ta støyten når jeg får så usigelig lyst til og bruke det ordet. Men — når en tulling som meg er istand til og se alle de tegna på at noe er fryktelig galt —  er det ikke da i hvertfall verdt tia det tar å lesa litt nøyere igjennom ting, tenke seg grundig om? Om ikke noe annet så er det din framtid, som det kansje er mer igjen av enn min, det er snakk om. Og dermed er vi framme ved arvingene, arvingene til dere som er så utrolig heldige å ha unger. Hva med døm? Skal ikke døm få ta del i gleden av å fange en vill fisk i en frisk og vakker elv slik vi gjorde en gang?

Det finnes sikkert mange steder i Norge der settefisk er en bra løsning på et kultiveringsspørsmål i forbindelse med populære rekreasjonsområder uten forhold for en villfiskstamme, men — og detta er et veldig stort MEN — er ikke det da et sted der betegnelsen "Put and Take vann/elv" er mer naturlig å bruke i stedet for å blande det inn i samme sammenheng som steder der de naturlige forholda gir grunnlag for det som faktisk fortjener en opphøyet betydning, nemlig villfiskelva/vannet?

Settefisken og alt som har med den å gjøre stjeler midler og områder fra villfisken på verdifulle steder der forholda faktisk er til stede for en bærekraftig villfiskstamme. Den tynner ut det ekte med et helt unødvendig surrogat som faktisk ødelegger det som burde være det aller helligste i all sammenheng som har med fisk å gjøre. Tenk om midlene som for eksempel brukes på den høyst unaturlige settefisken og forskinga rundt den istedet ble brukt på villfiskfremmende tiltak! Hvordan kan en slik menneskelig oppfinnelse som settefisk bli mer økonomisk vektlagt enn det opprinnelige og naturlige?

Grunnen ligger faktisk i den samme teksten som stilte spørsmålet. Settefisken blir mer økonomisk vektlagt. Altså er midlene som her blir tilført blant annet biologisk utdannede forskere via nettopp settefisken, som døm enten det var grunnen til døms første anbefaling om utsetting av settefisk som kompensasjon for menneskeskapte inngrep, eller om det bare var noe som balla på seg helt til settefiskanlegga med sine forskere tok over både produksjonen og utprøvinga av behovet for settefisk i ei elv. Ei elv som TEORETISK ville få problemer pga alt det vi mennesker stelte istand av fysiske hindringer i vandringsleia til villfisken og tapte gyte/ leveområder iscenesatt av først kraftutbyggerne, og nå forsvaret, uten at tid og midler nok ble satt av til det som var mer naturlig og logisk!

Og siden, uansett hva opptakta egentlig var, har settefisk vært den eneste løsningen uansett. Enten det bygger på teoretiske utregninger av skadeomfang eller faktisk/teoretisk vannforvaltning av elva. Settefisk har blitt løsningen på alt. Har du vondt i hodet? Ta en settefisk og slapp av!

Villfisken og noen få av insektene den er så avhengig av
 

Det er interesser fra en uoversiktelig masse som består av regulanten, forskerne, oppdrettsnæring og forsvar som styrer Renaelva og villfisken, insektlivet og den til tider nesten usynlige finbiologiens skjebne. Det eneste botemidlet er det som genererer mest penger til forskere og settefiskanlegg, de samme som altså har stilt diagnosen hele plattforma døms hviler på!

Ubetalte legpersoner kan tenke seg fram til at det egentlige botemidlet burde være at midlene som nå går til den unaturlige og dårlige løsningen settefisken representerer, i kraft av at mesteparten ender opp som gjeddemat eller kort glede på lett tilfredstillbare fiskeres kroker, istedet bør gå til villfiskfremmende tiltak. Tiltak som oppsyn, bedring av trapper, toveis elektronisk overvåkning i de samme trappene istedet for de nå enveiskjørte fiskefellene som blokkerer naturlig vandring. Feller som først og fremst har den funksjonen å holde settefiskanlegga med strykefisk! Utbedring av gyteområder og leveområder pluss en hel haug av andre ting jeg ikke kommer på i farten. Muligheta er mange, men døm står uprøvd på grunn av flere ting som blokkerer. Kjapt referert har blokkeringa med både vårt eget veidemannsyn, det nevnes fordi det i en sånn sammenheng er umulig å utelate, men mest er det at forskernes, fiskeoppdretts og regulantens interesser som ofte deler samme fundament og utnytter det for alt det er verdt uten skrupler og dårlig samvittighet for den naturen døm voldtar. Enten aktivt, eller som passive øyenvitner til ugjerninga!

Ei ligning basert på teleskopet mitt trenger seg på. Tenk om noen amatørastronomer plutselig oppdaga en liten komet i en del av verdensrommet som de med hjelp av enkle utregninger og åpenbar logikk fant ut at var på vei hitover! De profesjonelle astronomene hadde sett den forlengst, kursen og nedslagsfeltet viste døm også, men de viste også en annen ting: De viste hva den besto av! Inneholdet var av en slik art at det ville sikre disse astronomene evigheter av aldri uttømmelig arbeid og den nytta resten av verden utenfor nedslagsfeltet hadde av nettopp døm. Det at det som befant seg der kometen slo ned ble fullstendig utsletta gav døm fullstendig blaffen i, for det som lå der fra før genererte ikke så mye midler til slike som døm.

Etterhvert kom kometen nærmere, folk begynte så vidt å legge merke til den. Foreldre tok med seg unga ut og viste døm herligheta gjennom håndholdte kikkerter samtidig som det ble tegna og forklart hvor fantastisk kosmos er. Ingen tenkte overhodet tanken på at noe virkelig skummelt var iferd med og skje; forskera hadde jo ikke sagt noe! Ikke engang da kometen fylte mer og mer av himmelen, lyste opp natta og egentlig burde — hvis døm bare tenkte littegrann sjøl — ha fått det til og ringe i ei bjelle eller to fra de amatørene som hadde stått og ropt varsko så krampa til slutt tok døm siden første gang døm via trusselen litt mer oppmerksomhet.

Kanskje døm da hadde slippi å se kometen overgå månen i tverrsnitt noen sekunder før det smalt og utsletta alt døm var glad i og så gjerne ville gi videre. Og så er spørsmålet; ville vi klart å få gjort noe med kometen før den traff? Ikke kometen kanskje, men så er det jo egentlig noe helt annet det er snakk om, og det kan vi i hvertfall få gjort noe med! Det er vi ihuga fiskere som i egenskap av det at vi er mange nok til og utgjøre en stor og tellende masse som ville blitt hørt hvis vi samla oss om felles sak. Med våre naturkunnskaper og ekte glede over små, og for andre ubetydelige ting som at fisken som bor der vi fisker mangler fettfinne, at insekstarter som uteblir, eller som det merkbart blir langt mindre av i antall. Det er også vi som først ser oljehinner, død yngel og merker at vannstanden stiger og synker usunt mye og ofte utenom periodene med nedbør i det hele tatt.

Vi ser humusfargen blande seg i elva og gjøre den brun som te på bare ei bittelita stønn nedenfor utløpet fra Osen kraftverk i et ledd for å samkjøre Osen og Løpet kraftverk og alle andre kraftverk nedenfor der igjen i kilowattens tegn. Samtidig som elvene Glomma ovenfor Rena og Renaelva ovenfor Osutløpet og Rødsbrua er usunt lave fordi det foregår utbedringer ved Høyegga.

En eller to av oss oppdager at steinsmetten, på grunn av at strandsona den bruker som barnekammer blir tørrlagt, nesten blir borte fra større partier i elva. Noen andre ser den samme koblinga til Aurivilliien og de store gule vårfluepuppene. Det er vi som ser "kometen" først av de som virkelig bryr seg om skadene den fører med seg i en 100% rein og ikke pengeagenda-basert interesse for stedet den slår ned. Og det er vår fordømte plikt å gjøra noe med det, hvis ikke har vi feila eller faktisk hvor rart det enn høres, bidratt i ødeleggelsen av den naturen vi elsker med vår stillhet! Det store spørsmålet er egentlig: Hvordan samler vi oss til en tellende kraft?

Tekst og foto: Tore Slettengen.