Stopp utbyggingen av småkraftverk i Flisaelva

I Norge planlegges det nå massevis av mikro-, mini– og småkraftverk i uberørte, mindre vassdrag. Det virker som det er lite diskusjon rundt de forskjellige planene. Jeg stiller meg noen spørsmål: Finnes det en helhetlig plan for forvaltningen av norske vassdrag? Står det noe om småkraftverk i for eksempel kommuneplaner? Er det kun NVE som bestemmer hvilke vassdrag som skal bygges ut? Det å bygge ut nye, jomfruelige vassdrag – gir det ”grønn”, naturvennlig strøm? Det trenges opp til 1000 småkraftverk for å erstatte ett stort vannkraftanlegg.

Vi i Hedmark slipper heller ikke unna. Her er ei liste over det jeg fant nye utbygginger og reguleringer på nve's internettside:

Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen: Håsjøene demmes opp til kt. 452 og overføres vestover til Osensjøen via Kjerringtjønna og Vesle Osen. Nedbørfelt til sammen 40 km2. Økt. prod. 10 GWh/år i middel. Planlagt minikraftverk utsatt. Utbygger: Glommens og Laagens Brukseierforening.

Flena kraftverk: Regulering og utbygging: Veksen reguleres 1.9 m opp, og 1.0m ned. Inntaksdam bygges ved samløpet mellom Flena og Renåa med høyde 32m og 10 m reguleringshøyde. Fall fra inntaksmagasinet til Storsjøen utnyttes i Flena kraftv. Produksjon: 14.1 GWh/år (søkers b.). Utbygger: NØK Produksjon AS/Nord-Østerdal Kraftlag A/L

Øvre Kivfallet Kraftverk, Rendalen kommune, Hedmark. Utbygging og regulering. Utbygger: Erling Øvergaard.

Sålåpinnklemma kraftverk i Folla, Folldal. Utbygging og regulering. Utbygger: Småkraft AS.

Et annet vassdrag som er truet av utbygging er jomfruelige Flisaelva. ”Dyden” blir tatt hvis Syversætre foss kraftverk blir realisert. Åpnes det for bygging av ett kraftverk i elva vil andre komme etter. Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, som eier fallrettighetene til Nedre Flisfallet, skal ha sagt at hvis Ole Albert Eig får bygge ut skal jeg også bygge ut.

Før en kraftverksutbygging kan skje skal det foreligge en detaljert, skriftlig prosjektbeskrivelse samt undersøkelser av eventuelle negative konsekvenser ved en eventuell utbygging. Forskjellige instanser skal kunne uttale seg i positiv eller negativ retning. Åsnes Jeger og Fiskeforening kunne vært kritiske til utbyggingen, men Ole Albert Eig, utbyggeren av Syversætrefossen, tok kontakt med foreningen i god tid før konsesjonssøknaden forelå og lovte dem et settefiskanlegg hvis han fikk bygge ut fossen. Dermed kom det ikke noen kritiske innvendinger fra jeger og fiskerforeningen.

Det er ikke mange vassdrag av Flisaelvas størrelse som ikke er utbygd i Hedmark. Det er også verd å merke seg at Kynna, et varig vernet vassdrag, renner ut i Flisaelva. Derfor burde det vises stor varsomhet når det gjelder en eventuell utbygging.

Generelt sett gir småkraftverk store miljø-ødeleggelser og lite strøm uten at strømmen blir billigere for oss forbrukere. Kravet til forundersøkelser virker ikke alt for strenge og det virker som om konsesjonssøknadene går kjapt igjennom ”systemet” uten noe særlig offentlig diskusjon.

Den planlagte kraftverksdammen i Syversætrefossen vil få en høyde på 4,3 m der den krysser elva og 6 m der selve kraftverket vil bli liggende. Elveløpet nedstrøms dammen vil bli tørrlagt på en strekning på 80 m, og det vil bli en 750 m lang sjø oppstrøms dammen. Utbyggingen vil ødelegge Syversætrefossen - den beste fiskeplassen etter stor ørret i Flisaelva.

Jeg har lest grundig igjennom konsesjonssøknaden og her er noe jeg har merket meg:

2.5 Fordeler ved utbygging:

I konsesjonssøknaden står det: I den planlagte fisketrappen vil det bli bygget en felle som vil gi mulighet for å telle eventuelt sortere ut fisk. Uønskede fiskearter (som for eksempel gjedde) vil stanses av demningen. Elvens verdi som fiskeelv vil øke ved bygging av fisketrapp for ørret og harr og ved at uønskede fiskeslag (gjedde) stenges ute.
 

Hvem skal bestemme hva som er uønskede fiskearter i norsk natur? Og hva er vitsen med å sortere ut og stanse gjedda? Denne ”uønskede fiskearten” er jo allerede til stede i tusenvis i elva ovenfor den planlagte kraftverksdammen! Man behøver ikke være rocket-engineer for å forstå at dette ikke henger på grepp, men det tar seg jo veldig fint ut på trykk i en konsesjonssøknad!

På grunn av dybden vil vannet på bunnen være kaldere enn ellers i elven ved små vannføringer og høye temperaturer om sommeren. Dette vil bedre levevilkårene for fisk.

I Renaelva i Åmot er det et elvekraftverk tilsvarende det som er planlagt i Syversætrefossen. Forskjellen mellom Rena og Flisa er at Løpsjøen, sjøen oppstrøms kraftverksdammen, er ca 15 ganger så stor i utbredelse og mange ganger så dyp som den som er planlagt i Flisaelva. I kapittel 3.2 Om vanntemperatur, isforhold og lokalklima i konsesjonssøknaden for Flisa, nevnes det en temperaturforskjell på hele 1,5 grader på 5,5 m dyp. Jeg vil tro at temperaturforskjellen på vannet fra et elvekraftverk til et annet vil være ganske like etter prinsippet om at jo større og dypere en kraftverksdam er, jo større vil temperaturforskjellen være på det vannet som renner ut i forhold til vannet som renner inn. I forbindelse med en lang varmeperiode for en del år siden målte jeg vanntemperaturen på det vannet som rant inn i og ut av Løpsjødammen. Forskjellen var i underkant av en grad målt med et kalibrert termometer med 0,1 grads nøyaktighet. For den påtenkte, forholdsvis grunne dammen i Flisaelva vil jeg derfor tro at forskjellen i vanntemperatur vil være ca 0,1 – 0,2 grader. Om sommeren går vanntemperaturen opp mot 25 varmegrader i Flisaelva. Dette er alt for varmt til at for eksempel ørret vil trives. Vanntemperaturen er den viktigste, begrensende faktoren for ørreten i Flisaelva – det vil ikke hjelpe å bare å pøse ut settefisk så lenge de naturgitte forholdene ikke er tilstede. I konsekvensutredingen kapittel 6 Omfang og betydning av utbyggingen står det at Dammen anses å få en positiv virkning på landskapet og som tilfluktsted for særlig ørreten i tørre og varme somre. Jeg er helt enig i at det vil kunne bli et utmerket fiske i dammen oppstrøms kraftverket i Flisa, men det blir etter fiskearter som trives i varmt, sakteflytende vann, som for eksempel gjedde – ikke ørret. Og gjedde er jo en uønsket fiskeart?

3.4.1 Fisk og ferskvannsbiologi:

Når man leser konsesjonssøknaden punkt 2.5 Fordeler ved utbygging, får man inntrykk av at sportsfisket etter ørret vil bli bedre ved at det bygges ei fisketrapp og en kraftverksdamm som vil stenge ”uønskede fiskearter” ute. Men jeg har ennå til gode å se eksempler på at sportsfisket har blitt bedre etter en kraftverksutbygging. Generelt sett fungerer fisketrapper i beste fall dårlig, og det å lage en 750 m lang sjø med massevis av gjedde vil garantert ikke bedre forholdene for ørretfiske. 

I konsesjonssøknaden nevnes det at det er det satt ut et betydelig antall små og store settefisk fra forskjellige ørretstammer i løpet av de siste 40 årene. Hvis ørretfiske ikke har blitt bedre etter 40 år med utsettinger, hva er da vitsen med å bygge et dyrt settefiskanlegg og fortsette med ukritiske utsettinger av mindreverdig ørret?

I Løpsjøen i Rena har det blitt gjort omfattende biologiske undersøkelser i forbindelse med forsvarets etableringer i området. Man har funnet ut at gjeddene i Løpsjøen er  stappfulle av fettfinneklippet settefisk. Produksjonen av settefisk i Flisaelva vil altså bli en dyr måte å produsere gjeddemat på.

Den store ørreten sportsfiskere får i Flisaelva vandrer opp fra Glomma på enkelte tider av året da vannstanden er høy og vanntemperaturen lav. Det er planlagt at ørreten som skal brukes i settefiskproduksjonen skal taes i fisketrappa. Problemet med det er at da avler man på vandrende fisk. Avkommet etter vandrende fisk vil ha ”vandre-genet” i seg vandre ut i Glomma før den når lovlig, fiskbar størrelse i Flisaelva.

Vedlegg 1. Syversætre foss kraftverk. Konskvensanalyse.

Ingeniør Petter A. Fæste slår bombastisk fast i konsesjonssøknaden at Ut fra datagrunnlaget kan ikke en minstevannføring utover den som går i fisketrappen vurderes å være av vesentlig positiv betydning for det biologiske mangfoldet. Samlet ansees utbyggingen å få små negative virkninger på det biologiske mangfoldet. Det står også at tørrleggingen av fossen er mer et estetisk problem.

I selve Syversætrefossen er det observert tomme muslingskall. Kan dette være av en rødlistet muslingart?
 

I konsekvensanalysen nevnes fiskearten gullbust. Gullbusten trives ikke så alt for godt i fosser og stryk, så den lever i Glomma og i de stilleflytende, nedre delene av Flisaelva. Men før vårflommen i midten av mai svømmer gullbusten til de nederste strykpartiene i mindre elver og bekker for å gyte i oksygenrikt, strømmende vann. For Flisaelva vil det si strykpartiene nedstrøms Syversætrefossen. Etter en eventuell utbygging vil gullbusten få problemer med gytinga. Fossen og strykene nedstrøms fossen der den normalt ville gytt vil være tørrlagt, og det kan settes et stort spørsmålstegn ved hvor mange gullbust som vil finne egnede gyteplasser på oversiden av demningen når de først må finne fram til og svømme opp ei fisketrapp med sterk strøm, så gjennom en 750 m lang sjø med stor bestand av sultne gjedder, for så å komme fram til neste strykparti med egnede gytemuligheter. I verste fall vil gytinga til gullbusten bli totalt ødelagt. Dette må vel kunne kalles en klar negativ virkning på det biologiske mangfoldet?

5.4.1 Rødlistearter:

Det er blant insektene at det er flest rødlistede dyrearter i Norge. I konsesjonssøknaden er ikke ordet insekter brukt en eneste gang eller noe om at insektlivet i og ved Flisaelva er undersøkt. Man vet derfor ikke om det forekommer rødlistede innsektarter i området. Kravene til de biologiske undersøkelsene er tydeligvis ikke alt for store når det gjelder mikro-, mini- og småkraftverk.

5.4.3 Fisk:

I kapittelet om fisk i konsesjonssøknaden står det at Våren 2006 ble det funnet en ål (Anguilla anguilla) på ca 10 cm i en liten vanndam nedenfor fossen. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste dette, så jeg kontaktet en professor i biologi på Universitetet i Oslo med fisk som spesialfelt. Han bekreftet det jeg trodde: Hvis det virkelig er en ål som er funnet i Flisaelva, er det intet mindre enn en biologisk sensasjon! Og biologiske sensasjoner i et vassdrag vil kunne hindre vasskraftutbygginger.