Følgende er tatt fra boka

LITT AV HVERT OM RENA

Følgende er tatt fra boka: Beskrivelse af Glommen ved G. Sætren, Kristiania 1904

Rena flyder ud af Storsjøen under navn af Søndre Rena. Den løber i sydlig og sydøstlig retning med jevn strøm og er delvis farbar. Den er på begge sider indesluttet af fjeld, men har flade strandbredder, undtagen paa vestsiden nærmest Storsjøen, hvor bredderne er temmelig steile; bredderne er ogsaa i Haugedalen meget bratte paa begge sider.

Elvens bredde er fra 120 – 200 m.; dog har den ca. 1,4 km ovenfor gaarden Ottershaugen et trangt sted, kaldet Løbet, hvor bredderne kun er 10 – 20 m.; paa begge bredder haves her fjeld.

Efter at have forenet sig med Osa falder Rena i Glommen lige i øst for Aamot kirke og 211 m.o.h. Dens længde fra Storsjøen til udløbet er 35,4 km., og faldet i Søndre Rena er 41,7 m ved almindelig vandstand. Heraf er omtrent 10 m. paa strækningen fra Storsjøen til Rødsbakken. Den mellem Rena og Glommen udstikkende jordtange kaldes Nesvangen. Fra Storsjøen til Deset har Rena i regelen en dybde (ved laveste vandstand) af 2,5 – 3 m., undtagen i strømmene, hvor dybden ved lavvand til dels kun er 1 à 1,5 m.

De vesentlige strømme paa denne strækning er:

1. Ørretstrømmen 500 m lang med 1 m fald.

2. Ytrestrømmen 170 m. lang med 1,85 m fald.

3. Grønvoldsstrømmen 1130 m. lang med 1,5 m. fald.

4. Raustrømmen 1880 m. lang med 2,8 m. fald.

Søndre Rena sett fra Løpet og nordover mot Granrusta, 05.06.1941.

Fra Deset til udløbet i Glommen findes flere stryk og grunde steder og desuden følgende betydeligere strømme:

1. Malungen 125 m. lang med 0,9 m. fald.

2. Brandstrømmen 375 m. lang med 1,85 m. fald.

3. Granholtstrømmen 95 m. lang med 0,7 m fald.

4. Osstrømmen 180 m. lang med 6,5 m. fald.

5. Jørgenstustrømmen 250 m. lang med 1,3 m. fald.

6. Granruststrømmen 1355 m. lang med 6,5 m. fald.

7. Løbet 88 m. lang med 1,7 m. fald.

8. Julusstrømmen 910 m. lang med 6,3 m. fald.

Det fra Storsjøen kommende tømmer opsamles paa en atholdslændse ved gaarden Løset – ca. 3 km. nedenfor Storsjøen -, hvorfra det slippes nedover i passende partier.

Tømmer, som leveres til Søndre Rena, udflødes i regelen, før der kommer noget fra Storsjøen.

Til Søndre Rena er i tiåret 1893 – 1902 gjennemsnitlig leveret 6 059 tylvter aarlig. Største kvantum havdes i 1900 med 9 302 tylvter, mindste i 1893 med 3 540 tylvter.

Søndre Rena var ei viktig fløtingselv i gamle dager. Dette bildet ble tatt i 1916 ved Osøra.

Langs elven findes flere velter, hvor tømmer kan beskadiges og slaaes itu ved udrullingen, som ved Langflesvelten ovenfor Deset, Melgaardsvelten ved Deset, Løbvelten og Bergerløkvelten, samtlige paa høire side, samt Storstokrenden paa venstre bred.

Efter at der i 1856 var dannet et interessentselskab til anskaffelse af dampskib paa Storsjøen, ønskedes elven farbargjort ned til Deset for et 31,4 m. langt dampskib, som var 4,4 m. bredt i bunden, 7,8 m. over hjulkasserne og 0,8 m. dybtgaaende. Arbeidet blev ogsaa udført, idet en rende oprenskedes i de ovenfor Deset værende grunde stryk, hvilken rende til dels har bevaret sig. Dampskibet blev sat sammen ved Deset og passerede op elven til Storsjøen, men nogen dampskibsfart på elven kom ikke i gang.

I 1870 opgjordes en plan for kanalisering af elven ned til Rena jernbanestation, hvilken antoges at ville koste 48 800 kr.; arbeidet kom dog ikke til udførelse.

Af Renas hele nedslagsdistrikt, 4124 km.², falder de 1384 km.² paa det betydelige bivasdrag Osa, som den optager 10 km. ovenfor udløbet i Glommen.

Umiddelbart ovenfor udløbet i Glommen haves en ny bro over Rena med to 40 m.s spænd.

Geir Kjensmo har kommet i god posisjon for å kaste på en stor ørret som begynte å vake når sola gikk ned. Det er populært å fiske fra
kano, kajakk og båt i Rena. I Kanalen nedstrøms Storsjødemninga er det ei strekning der båtfiske er forbudt.

Kraftverk og kraftverksdemninger i forbindelse med Renaelva

Osenreguleringen:

Allerede i 1850 var det en fløtingsdam av tre i Valmen i Søndre Osa ved utløpet av Osensjøen. Fra 1917 ble den benyttet til regulering av vannstanden i Osensjøen i forbindelse med en midlertidig statsregulering.

Bildet viser den gamle fløtingsdammen av tre i Valmen der Søndre Osa renner ut av Osensjøen

Den 5. juli 1928 ble det gitt konsesjon for en permanent regulering av Osensjøen. Dammen ble tatt i bruk i 1941. I 1981 ble dammen bygget om slik vi kjenner den som i dag. Det er en fisketrapp nedstrøms dammen på sydsiden av Søndre Osa. Senhøstes og om vinteren går det ikke vann i trappa.

I Søndre Osa ligger det to gamle kraftverk, Kvernfallet: Det var Glommens og Laagens brukseierforening (GLB) som bygde det første Kvernfallet som ble satt i drift i 1936. Kraftverket utnytter et fall på 18 meter. Høsten 1939 overtok Åmot kommune kraftverket og anlegget ble utvidet i 1944. Etter utvidelsen i 1944 har kraftverket gått med sine to aggregater fram til det ble stoppet for opprusting ved påsketider 1999. ”Nye” Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i januar 2000. Det benytter samme fallhøyde som det gamle, men det nye aggregatet på 1500 kVA gir dobbelt så stor produksjon (med samme vannmengde) som de to gamle aggregatene til sammen. Osfallet kraftverk fra 1914: Osfallet kraftverk ble ombygd for drift med redusert vannføring. Fallhøyden er 14 m. Vannet fra Osfallet kraftverk går ut i Søndre Osa som renner ut i Rena ved Flåtestøa i nordenden av Løpsjøen.

Osfalldammen i Søndre Osa i 1984.

I årene 1977 – 1981 ble det bygget et nytt kraftverk, Osa kraftverk, som fikk vann fra Osensjøen via en 14 km lang tunnel. Det utnytter et fall på 198 m. For hver kubikkmeter vann som går gjennom turbinene produseres det 0,46kWh. Kraftproduksjonen på ca 261 mill kWh er nok til å dekke kraftbehovet til ca 10 000 eneboliger. Vannet fra kraftverket renner ut på østsiden av Rena like syd for Rødsbrua.

Storsjøen:

Den første dammen i enden av Storsjøen var en bukkedam av stein og tre som ble bygget i 1940. Reguleringshøyden var 1,5 m. Den 25.7.1947 ble det gitt konsesjon for å regulere Storsjøen med 3,64 m. I 1968/69 ble den nye konsesjonshøyden tatt i bruk samtidig med gjennomføringen av Rendalsoverføringen (Glomma – Rendalen). I 2000 ble det gitt konsesjon for å regulere Storsjøen med ca 10 m. Storsjødammen slik vi kjenner den i dag ble bygget ved Breiviksstrømmen 4 km syd for det egentlige utløpsoset fra Storsjøen. De beste og mest legendariske fiskeplassene i hele Rena lå på denne 4 km lange strekninga. Storsjødammen er en reguleringsdam, og det produseres ikke kraft ved selve dammen. Det er bygget en fisketrapp på østsiden av dammen. Det går ikke vann i trappa om vinteren. I forbindelse med bygginga av dammen ble det gravd ut kanaler oppstrøms og nedstrøms Storsjødammen. Blant oss sportsfiskere kalles kanalen nedstrøms demninga rett og slett for Kanalen.

Rendalen kraftverk:

I Glomma ved Høyegga i Rendalen kommune ble det bygget en dam som via en 29 km lang tunnel leder vannet til Rendalen kraftverk. Kraftverket utnytter et fall på 210 m og produserer 646 mill kWh pr år. Av kraftverkene som ligger i forbindelse med Rena er Rendalen kraftverk det som produserer mest strøm. Det overføres ca 55m3/sek glommavann fra Høyegga til Rendalen. Det er et krav at det skal gå en viss mengde vann på Stai. I tørkesommre med lite vann må Høyeggadammen slippe så mye vann at minimumsvassføringa på Stai opprettsholdes. Det er regulanten som har ansvaret for vannstandsmålingene som sjekker at det går nok vann i Glomma ved Stai i Storelvdal. Vannet fra Rendalsoverføringa renner ut i Nordre Rena et stykke oppstrøms Lomnessjøen nord for Storsjøen.

Løpet kraftverk:

Løpet kraftverk ble satt i drift i 1970. Kraftverket ligger i forbindelse med en dam, Løpsjødammen, som demte opp ca 5 km med interessante strykpartier av Rena. Kraftverket utnytter det opprinnelige vannet som gikk i Rena + de 55m3/s med glommavann som kommer via Rendalsoverføringa. Løpet kraftverk er et elvekraftverk og dammen benyttes i praksis ikke til reguleringsformål, men kun for å få en skikkelig fallhøyde på vannet til Løpet kraftverk. Kraftverket produserer ca 118 mill kWh. Det er bygget en fisketrapp på østsiden av Rena nedstrøms demninga. Det går ikke vann i trappa vinterstid.

Fordeler ved at Rena har blitt ei regulert elv:

Jeg ser noen fordeler ved at Rena har blitt ei regulert elv:

Det Glommavannet som overføres fra Høyegga i Alvdal til Rendalen skal gå uhindret gjennom Storsjøen. Det betyr at det går mer vann i Rena enn det ville gjort før reguleringene i den kritiske perioden om vinteren. Etter Rendalsoverføringa har vannet i Rena blitt varmere om vinteren og kaldere om sommeren. Selv i lange kuldeperioder i januar er Rena isfri. Alt dette gir stabile og lange vekstperioder for fisk og et mye rikere plante- og innsektliv enn det ville vært ved naturlig vannføring.
Et større vannvolum og en større produksjon av insekter og annet småkryp i bunnen av næringspyramiden kan ”brødfø” en større mengde insektspisende fisk som ørret, harr og sik.

Gammarus er et lite krepsdyr som lever i sjøer eller i utløpsoset i elver som renner ut av sjøer. Jeg har funnet store mengder av
gammarus i Løpsjøen i forbindelse med en kjapp, 1 meters nedtapping av sjøen for noen år siden. Jeg har aldri sett gammarus i
Kanalen nedstrøms Storsjødammen, men kanskje den finnes på de nærmeste kilometrene nedstrøms dammen? Kan det være en
av grunnene til at kanalen er så god fiskeplass?

Bakdeler ved at Rena og Søndre Osa har blitt ei regulerte elver:

Jeg ser mange bakdeler ved at Rena og Søndre Osa har blitt regulerte elver:

Fisketrapper. Jeg våger påstanden at i vassdrag uten laks og sjø-ørret er det ikke en eneste fisketrapp som fungerer tilfredsstillende i Norge. De er effektive vandringshindre som hindrer fiskens naturlige gange. I enkelte fisketrapper går det færre enn 10 fisk i løpet av et år. Regulantene har sluppet alt for billig, og det burde være et krav at fisketrappene skal fungere tilfredsstillende ved fornying av konsesjonsvilkårene. Det er dokumentert ved radiomerking av fisk i Rena (For eksempel ørreten kalt Tore for mange år siden) at ørreten har store problemer med å finne inngangen til fisketrappene nedstrøms Løpet og Storsjø-demninga, og det går forholdsvis få fisk i trappene i forhold til det som gikk før reguleringene, eks harrvandringene. Hvordan fisketrappene i Julussa og nedstrøms dammen ved Osensjøen fungerer veit jeg ikke. Ved å stille store, økonomiske ressurser til disposisjon til utbedring av fisketrappene vil det muligens være mulig å få mer fisk til å vandre opp trappene. Men hvordan skal de komme ned igjen? Jeg har ikke tro på noen ”Donald Duck”-løsninger for å få dette til. Sluttkommentar: All fisk som ønsker det kan vandre opp fra Glomma på den 5,3 km strekninga nedstrøms Løpet kraftverk. Er fisket på denne strekninga bedre enn på strekninga Løpet - Storsjøen? Hvis det stilles til rådighet et tosifret millionbeløp for å utbedre fisketrappene ved Løpsjøen vil det etter min mening være et meget usikkert forsøk uten noen som helst garanti for å oppnå det man ønsker: Mer fisk og et bedre sportsfiske. Den fantastiske 2007-sesongen og vakorgiet vi opplevde i oktober 2005 viste klart hvor mye fisk det er i Rena på strekninga Løpet - Storsjøen, så de gode standplassene er allerede opptatt. Da er det dumt å tilføre mer fisk. Hvor skal gjøre av seg? Nei, dropp alle planer om å gjøre noe med Løpsjtrappa! Men det burde være mulig å få fisketrappa ved Storsjødammen til å fungere bedre uten alt for store kostnader. Her er nedstrømsvandring ikke noe problem. Nei, sats ressurser på den fisken som allerede er i Rena på strekninga Løpsjøen - Storsjøen!!
Reparasjon av kraftverk. Alle kraftverk må av og til repareres og ettersees. Da må kraftverket i mange tilfeller ”skru av” vannet. Dette er noe alle som har fisket i Rena har erfart: Når kraftverket i Rendalen repareres overføres det ikke vann fra Glomma. Når 55 kubikk med Glommavannet forsvinner blir det lav vannstand og de grunneste områdene tørrlegges. Man behøver ikke være rocket engineer for å forstå at en plutselig tørrlegging har negative konsekvenser både for fiske og fiskens næringsdyr. Når det er sagt mener jeg at konsekvensene er kortvarige. Det som er spesielt med Rena de fleste steder er at det er dypt vann helt inn til elvebredden, noe som gjør at jo-jo reguleringer som oftest ikke tørrlegger store områder. Den mest alvorlige tørrlegginga jeg har opplevd på de 34 årene jeg har fisket i Rena er det som skjedde ved utbedringen av Storsjødemninga for noen tiår siden – ei tørrlegging som ble stoppet takket være god jobbing av engasjerte sportsfiskere med Staffan Lindstrøm i spissen. Så lenge det er en del vann i elveløpet har elver en forbløffende evne til å restituere seg. I alvorlige tilfeller går det kanskje et par år før forholdene er tilbake til det normale igjen. Nå (høsten 2007) skal det settes i gang forsøk i Rena for å undersøke virkningene av jojo-reguleringer og tørrlegginger. Sluttkommentar: Renaelva er regulert og vil alltid være regulert. Men når det er sagt bør regulanten gjøre det som er mulig for at de negative konsekvensene blir så små som mulig. Det er nok de som mener at det kanskje ikke alltid blir gjort i dag. Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av høstens og neste års forsøk og undersøkelser.
Storsjøen. Fra naturens side sluttet Storsjøen flere kilometer oppstrøms der Storsjødemningen nå ligger. Ved oppdemminga forsvant de beste fiskeplassene i hele Rena: Ørretstrømmen og Ytrestrømmen. Jeg snakka med en gammal pensjonist for en del år siden. Han mente at bygginga av Storsjøen ble "banket igjennom" veldig kjapt og omtrent uten diskusjon. Det er synd for oss sportsfiskere: Tenk om Storsjødammen hadde ligget der der Storsjøen egentlig slutter? Storsjøen har en reguleringshøyde på 10 m. Det betyr i praksis at når sjøen tappes for vann for produksjon av strøm om vinteren blir de mest produktive, grunne strandområdene tørrlagt til en steril steinørken uten produksjon av småkryp og plankton som kunne drive ned i Rena til fisken og insektene der. Sluttkommentar: Så lenge Rena-vassdraget er regulert ser jeg ingen mulighet for å gjøre noe med tappinga av Storsjøen om vinteren. Men måten Storsjødammen tappes på sommerstid kunne kanskje vært mer sportsfiskervennlig for de som fisker i Søndre Rena.
Fiskefeller. Når det bygges dammer skal det bygges fisketrapper. Der det er fisketrapper er det lett for de som forsker på fisk å få fisk å forske på. Jeg har flere ganger tidligere på dette nettstedet skrevet hva jeg mener om fiskefella i trappa på Storsjødemninga. Du kan jo sjekke det som står her: http://www.glommaguiden.com/foto_2006/060430_fiskefelle.htm De som forsker på fisk i Rena mener det er viktigere å fortsette forskninga og fisketellingene i fella selv om det synes klart at det setter storfiskestammene i Rena i fare. Er forskning i seg selv viktigere enn det forskes på? Sluttkommentar: Dropp fiskefella øverst i fisketrappa på Storsjødammen og innstaller en elektronisk fisketeller med videokamera. Teknologien er der allerede!!.
Løpsjøen. Ved oppdemninga av Løpsjøen ble det dannet en 5 km lang innsjø der det før var fiskerike fosser og stryk. Det har altså blitt dannet en ny biotop som er gunstig for fiskeslag som trives i stillestående vann som sik og gjedde. I gamle dager var det nesten ikke sik å få i Rena. Etter reguleringene har sikbestanden eksplodert. Siken er en direkte næringskonkurrent til ørret og harr. Gjedda er en trussel for all fisk. Sluttkommentar: Løpsjøen vil alltid ligge der den ligger og det å prøve å fiske ut gjedde og sik vil antagelig være vanskelig og meget ressurskrevende. Sportsfiskere har ingen mulighet for å påvirke gjedde- eller sikbestanden i vesentlig grad.
Fiskeutsettinger. Regulanten er pålagt utsetting av settefisk av ørret i Rena. Settefisk er mindreverdig fisk som ikke forstår at gjedde og annen rovfisk er noe man bør passe seg for, og undersøkelser i elver i utlandet har vist at sportsfisket har blitt bedre etter at utsettinger av "kunstig" settefisk sluttet. I Rena er det dokumentert at gjedde forsyner seg godt av settefisken. Sluttkommentar: Dropp all utsetting av ørret i Rena – sats heller ressursene som i dag går til settefisk på biotopforbedrende tiltak som garantert vil gi gunstige resultater for all villfisk.
Søndre Osa. Før reguleringene var Søndre Osa kjent som en av landets beste ørretelver. Det var hit man dro når man reiste til Åmot for å fiske. Det er fremdeles MYE ørret i elva, men de er stort sett under 25 cm. I Søndre Osa drives det så vidt jeg vet ikke noen form for fiskekultiverende tiltak. Hvilke kompenserende tiltak er regulanten pålagt når det gjelder Søndre Osa??? Regulanten har ikke gjort noe annet enn å fjerne verdifullt vann fra elva, og nå er minimumsfaktoren for ørreten i Søndre Osa for lite vann om vinteren. Elva har antagelig også noe å tjene på biotopforbedrende tiltak som å skape bedre standsplasser for stor ørret. Tenk om Søndre Osa en gang i framtida kunne bli en like populær fiske-elv som Rena! Jeg mener at potensialet er der ved de historiske fakta og med den fantastiske villørretbestanden som er der. Når man diskuterer fisketurisme i Åmot er det stort sett Rena det er snakk om. Søndre Osa bør også komme fram i diskusjonene og i planlegginga av Åmot som norsk og internasjonal sportsfiskedestinasjon. Sluttkommentar: Større, stabil vannføring om vinteren vil være et av de viktigste tiltakene man kan gjøre i Åmot for å få til et mer attraktivt sportsfiske i kommunen. Det – og satsing på biotopforbedrende tiltak vil gjøre Søndre Osa til ei attraktiv KNALLELV med Norges vakreste, ville ørreter.
Biotopforbedrende tiltak. Noe som garantert vil gi mer fisk i Rena og alle andre vassdrag, er biotopforbedrende tiltak. Det er så enkelt at flere standplasser gir flere fisk. I stedet for et dyrt, usikkert forsøk å få Løpsjøtrappa til å fungere burde millionene satses på biotopforbedrende tiltak.

I for bindelse med fløting ble det fjernet store steiner og spreng mange plasser i vassdragene. Dermed gikk mange
gode standplasser for fisk tapt. All fløting i Glomma med bivassdrag ble lagt ned på midten av 80-tallet. I forbindelse
med nedleggelsen burde det vært satt av et økonomisk fond for å bøte på skadene fløtinga hadde påført vassdraget.
Etter min mening slapp fløtinga alt for billig da dette ikke ble gjort. Bildet er fra Osøra 1949.
Forsvarets aktiviteter. Forsvaret har ikke noe å gjøre med Rena som regulert elv, men jeg tar det med her allikevel. Jeg har vanskelig for å se noe positivt for Renaelva ved etableringa av Rena Leir på vestsiden og det gigantiske Regionfeltet på østsida. Når vi midt i den beste fisketida om sommeren da det ikke skal være noen form for militær aktivitet, opplever bråkende militær aktivitet i elva, er det tydelig at forsvaret ikke tar bestemmelsene så alt for alvorlig. Hvordan skal det bli når OVAS-trasseene er ferdig? Og hvordan er den militære aktiviteten i elva om 30 år?

De nye fiskekortreglene.

Jeg hører med til den typen av sportsfiskere som fisker for min egen gledes skyld. Jeg er lystfisker. Jeg er veldig godt fornøyd med de nye fiskekortreglene!! De er framtidsrettet med det klare målet å skape ei attraktiv fiske-elv med mye stor ørret og harr! Nå har det vært fangstbegrensninger og streng regulering i noen år, og resultatet av dette begynner å vise seg: 2007 sesongen har vært den beste i manns minne. Jeg er fornøyd når det har blitt vanskelig å få ørret og harr under maksimumsmålet. Det at det er en stor sjanse å få stor ørret og harr i Rena øker min og andres fiskeglede, og det er dette som gjør elva så populær blant sportsfiskere. Den kritikken som har kommet er fra sportsfiskere som har vært vant til å ta all den store fisken de får. Me ndet er så enkelt at hvis alle tok all den store fisken de fikk ville det ikke vært stor fisk igjen i elva! Renaelva er ikke for de som har som viktigste mål med fisketuren å fylle fryseren med stor fisk men for de som har som viktigste mål å få stor fisk selv om de må slippe den tilbake i elva igjen! En stor honnør til Åmot Elvelag og til Tore Qvenild og Olav Berge som jobbet for å få de nye reglene på plass!

Kanskje til og med Østlendingen som var stappfull av negative innlegg og redaksjonelle artikler om de nye fiskekortreglene for et halvt år siden skjønner at det å innføre framtidsrettede fiskekortreglene ikke var så dumt?

Det som er litt vanskelig å forstå med de nye reglene er minimumsmålet på 60 cm for gjedda i Storsjøen. Det er vel ingen sportsfiskere over bleiestadiet som mener at ei gjedde på 60 cm er ei stor gjedde? Men når det er sagt mener jeg at denne dumme regelen ikke har noen som helst betydning for gjeddebestanden i Løpsjøen fordi det er så få som fisker etter denne fiskearten. Antall gjedder tatt av sportsfiskere i Løpsjøen er forsvinnende lite.

Ole Marius Ekeberg er en lidenskaplig Rena-fisker. Her har han fått ei lita gjedde i april på den strekninga av Løpsjøen/Rena der
det er lovlig å fiske hele året.

Med de nye og skjerpede fiskekortreglene burde oppsynet vært bedre. De burde være ute så ofte at de som fisker til stadighet møter fiskepolitiet. Nå går det årevis mellom hver gang man blir sjekket og det er for dårlig.

Jeg kunne ønske meg en forandring i fiskekortreglene for søndre Rena fra neste år: Forlengelse av sesongen slik at det ble lovlig å fiske med tørrflue hele året i hele elva. Da kan man få full glede av det seine høstfisket og det tidlige vårfisket.