Naturlig gyting eller kunstig oppdrett
Akkurat nå går det opp masser av ørret i Flakstadelva og i mange andre
vassdrag som renner ut i Mjøsa.
Det vil si: De ørretene som greier å komme seg helskinna forbi garnene til
østeuropeere (som stengte hele Flakstadelva for noe uker siden) og til enkelte drittsekker av noen
nordmenn. En gledelig melding i den sammenhengen er at det visstnok skal finnes fylkeskommunale midler som skal stilles
til rådighet for et bedre oppsyn i Flakstadelva fra og med neste år. Det er
kjempebra!
De aller fleste ørretene jeg
så i dag hadde en anslått vekt på mellom 1 og 3 kg.
Ørretbildet er tatt ved en 3 meter høy dam/foss som
ørreten ikke greier å forsere. Dammen er et 100 % effektivt vandringshinder
som bør fjernes.
Jeg har sjelden vært på et sted der det er mer opplagt at det burde det vært
bygd ei skikkelig fisketrapp. De aller fleste ørretene hopper mot fossen, så
man kunne anlagt ei renne på innsiden av selve fallet. Renna kunne
endt i ei trapp som leder fisken forbi fossen. En billigere (?) og muligens
mye bedre løsning ville være å sprenge ei renne i dammen tilsvarende det som er
gjort på Spinneristreket i Brumunda. Da ville Flakstadelva føres tilbake
slik elva var før ca 1950 når demningen ble bygget.
Litt nedstrøms dammen i Flakstadelva er det anlagt ei puslete
sildrebekk/fisketrapp som leder ørreten inn i ei fiskefelle. All fisk som ønsker å
svømme videre oppover elva må innom fiskefella. Fella sjekkes opp til flere
ganger daglig. Ørretene telles og merkes før de sendes videre. Sist år ble det registrert
ca 600 fisk i fella. Ørreten kan muligens svømme helt opp til en 10 - 15 m høy
foss ved Tørbustilen, 13 - 14 km lengre opp i Flakstadelva. Jeg er ikke
overbevist om at
all fisk som ønsker å svømme videre oppover Flakstadelva greier å finne fram
til sildrebekken/fisketrappa, så det er muligens et uutnyttet potensiale for
gytende fisk oppstrøms dammen.
Vang Jeger og Fiskeforening fikk på midten av 90-tallet midler for å bygge en kalkingsautomat
ganske langt oppe i Flakstadelva der vannkvaliteten var dårlig. Bedret
vannkvalitet har gitt mer fisk, noe prøvefiske har bevist:
Det er en gledelig øking i fiskebestanden både av stedegen og vandrende
ørret. Det å bedre vannkvaliteten er et meget godt "biotop"-forbedrende
tiltak.
Etter lang kamp mot de som hadde rettigheter til en dam
i Brumunda, sprengte NVE for tre år siden vekk en del av dammen på
Spinneristreket slik at all vandrende fisk kan svømme hele 25 km videre
oppover Brumunda. (Før sprenginga av dammen sto frivillige ildsjeler og
hovet en del av ørretene forbi dammen). Tenk på hva 25 km med vekslende
elvestrekninger + sidevassdrag kan produsere av villfisk! Man forventer at
det vil bli mye mer villfisk som gyter oppstrøms Spinneristreket etter sprenginga av dammen,
noe som vil gi et bedre ørretfiske i
Mjøsa om 3 - 4 år.
Jeg har ikke peil på hvordan det er med rettigheter eller
om dammen i Flakstadelva er fredet som kulturminne, men jeg håper at
dette effektive vandringshinderet i Flakstadelva, en av Mjøsas beste
gyte-elver for ørret (og harr?) forsvinner i løpet av noen år.
Det er gjort undersøkelser i England som viser at sportsfisket i elver har blitt
bedre etter at utsetting av settefisk ble stoppet. Kanskje det samme gjelder for elver i
Norge? Vi burde kanskje begynne å tenke i
tilsvarende baner når det gjelder fiskekulturtiltak her på berget også?
Ofte fanger man stamfisken langt nede i vassdragene, noe som er et problem: I et
vassdrag kan det være flere forskjellige ørretstammer. Hvordan veit vi
mennesker hvilke ørreter som naturlig hører sammen?
Settefisk av ørret blir ofte misdannet som en følge av stress. Mopsehode og
deformerte finner er vanlige hos oppdrettsfisk men ikke hos villfisk. Men
enda alvorligere enn ytre misdannelser er at settefisk også får
"psykiske" skader - de mangler mange av sine opprinnelige,
nedarvede instinkter som skal sikre at de overlever. Fiskeribiologiske undersøkelser i
for eksempel Rena viser at det man finner av fisk i gjeddemaver i for eksempel Renaelva og Løpsjøen
er veldig ofte oppdrettsørret!
De skjønner rett og slett ikke at gjedde er noe man må passe seg for.
Oppdrettsfisk er mindreverdig fisk!! Oppdrettsfisk er dyr gjeddemat!
Det er verd å merke seg
at den ørreten som går opp i vassdrag fra Mjøsa for å gyte går ut
i Mjøsa igjen. Det samme gjør avkommet enten det nå er fra oppdrettsfisk eller
settefisk. Og i Mjøsa er det som kjent mange, store, sultne gjedder. (Det er
forbud mot å bruke settefisk som stamfisk i Brumunda. Det sier vel litt).
Sterkt begrensede ressurser som tid og penger burde investeres på måter som gir mest og best
fisk i vann og vassdrag. Villfisk er et kvalitetsmerke som det vil bli
viktigere og viktigere å referere til når det gjelder fisketurisme i
framtida. Jeg
tror at fisk på en utmerket måte greier å ordne opp i dette med
forplanting selv uten innblanding fra oss mennesker. Kanskje det hadde vært
bedre å satse på biotopforbedrende tiltak som fjerning av vandringshindre,
bedring av vannkvaliteten, grave kulper slik at yngelen kan overleve i
tørkesomre, legge ut stein og skape skjulesteder for fisk i vassdrag som ble
renset for denslags i den tida man fløtet tømmer, legge ut gytegrus på
egnede steder, drive minkfangst, kartlegge gyteområder, sjekke at bønder
ikke tømmer verdifulle gytevassdrag for vann når de skal vanne åkrene sine,
samt drive et mer effektivt fiskeoppsyn? Det er også meget viktig å ta vare
på ildsjelene som på frivillig basis faktisk gjør noe eller ønsker å gjøre
noe for vann og vassdrag. Jeg mener at alt dette burde være noe å vurdere i vassdrag som renner ut i Mjøsa, samt
i Renaelva.
Fiskeoppsynet må være på farten nå på høsten, og dette gjelder ikke bare for Flakstadelva
og Brumunda, men over alt. Jeg har fått en mail fra en som har sett noen
fiske med garn i Renaelva mot slutten av september nord for Deset ). For grov faunakriminalitet som
det garnfiske i Flakstadelva vi har sett i år burde bøtene 10-dobles!! (Jeg
prøvde å ringe politiet for å sjekke saken, men fikk ikke vite noe.
Vedkommende som muligens hadde noe å gjøre med saken hadde nylig gått ut i
permisjon. Hos Vang JFF kunne de heller ikke svare på noe, for det er
grunneierne som må anmelde forholdet og føre saken). |