Situasjonsrapport fra Renaelva i april.
 
Jeg har aldri sett døgnfluer så tidlig som 19. april i de 35 årene jeg har fisket i Glomma og Rena. Hvis man først begynner å se etter ting er det utrolig hva som kan dukke opp! Kanskje døgnflueklekkinger i april er vanligere enn vi tror?

Det er enkelt å bestemme denne døgnflua til slektsnivå ved å telle antall haletråder og studere bakvingene. Sjekk (og lær!) det jeg har skrevet tidligere på dette utmerkede nettstedet: http://www.glommaguiden.com/images_2001/bilder_2001/010621_mayfly.htm

Som du ser har denne døgnflua 2 haletråder og små bakvinger, så dette er ei baetis døgnflue. "Regla" for å huske hvilke døgnflueslekter som har to haletråder og små bakvinger er baecen - Baetis og Centroptilum).

Hos døgnfluene er det lett å skille kjønnene fra hverandre. Alle døgnfluehanner har store turbannøyne, og dette bildet viser en han.

Været i dag var aldeles nyyydelig! Med strålende, varm og deilig sol og stort sett vindstille. Vanntemperaturen var 3,7 grader.
Mens jeg lå på isflaket og fotograferte døgnflua, kom denne steinflua tassende. I motsetning til døgnfluene er det med 3 unntak vanskelig å se forskjell på de forskjellige steinflueslektene og -artene. Denne steinflua er ett av disse unntakene. På denne tida av året kan det ikke være noe annet enn ei helt nyklekt Taeniopteryx nebulosa. Den som gamlekara i Østerdalen kaller Morflua.

Alle steinfluer krabber opp på land for å klekke. I ca 30 minutter etter at nebulosa'n har klekket har den en rødbrun kroppsfarge. På engelsk kalles den derfor February Red. Etter 30 minutter forandrer kroppsfargen seg til svart, og vingene har foldet seg helt ut og ligger flatt oppå kroppen slik du ser på bildet nedenfor.
 
 
Det beste tørrfluefisket i Glomma og Rena på denne tida av året kan du få når det er godt med steinfluer på vannflata. Selv stor harr er oppe og vaker. Det som er litt rart er at det er sjeldent å få ørret på tørrflue så tidlig i sesongen. En god dato for når det pleier å være godt med steinflueklekkinger er 10. april.

I dag vaket storharrene i Rena etter nebulosaer som flakset med vingene og stripet bortover vannflata. De vakene jeg så var store, saftige harrvak. Dessverre var det kun sjeldne slengervak, så de var nytteløse å kaste på.
 
 
Edderkopper er også vanlige å se på denne tida av året, ikke bare på iskantene, men også på vannflata. Det kan kanskje forklare hvorfor en tørr, liten maurimitasjon ofte funker forbausende godt.
 
 
Jeg fisket etter gjedde med streamer og intermediate snøre. Det ga null resultat. Gunnar Bingen var glupere og fisket med synk 3 snøre i dypere partier der gjeddene står nå som det er kaldt vann. Det ga som resultat ei gjedde på 70 cm. Gunnar binder gjeddefluene sine med sivbeskytter av monofilament.

Legg merke til bruken av leppetanga. Det å holde en sprelsk fisk med hendene kan lett skade innvoller og det følsomme slimlaget på fiskekroppen slik at den dør etter et par uker. Men det var ikke noe problem å holde denne sprelske gjedda i et sikkert grep med leppetanga mens flua ble løsnet. Ei leppetang burde være standardutstyr for alle som driver med catch-and-release, også av fisk med fettfinne! Leppetenger kan du kjøpe fra meg. Send meg en mail hvis du er interessert.
 
 
Siden gjedda var over 60 cm fikk den friheten tilbake.
 


Til hovedsiden: www.glommaguiden.com