Silkeline – det ultimate fluesnøret for tørrfluefiske. Det første moderne, flettede silkesnøret ble produsert
av engelske Eaton and Deller i 1880. Jeg kjøpte mitt silkesnøre 128 år
seinere, i 2008.
Etter å ha fisket med det er jeg helt overbevist om at et silkesnøre er mye
bedre å fiske med enn det som John Gierach ville kalle petrochemical gunk
line (moderne, syntetisk, PVC fluesnøre), fordi: Men silkesnører har ikke bare fordeler: - Et silkesnøre er et organisk naturprodukt og må
vedlikeholdes – impregneres før og tørres etter hver fisketur. Det var i stor grad utviklinga av fluesnøret som styrte utviklinga av fluestengene. Dette vises klarest rundt 1890-tallet da silkeliner erstattet flueliner av hestetagl. Små, bevegelige såkalte ”flip-ring guides” på store, gammeldagse greenhartstenger ble erstattet med moderne snake-ringer på splitcane stenger. Splitcanestangas gullalder falt sammen med silkesnørets gullalder. Med snake-ringer og impregnerte, taperede silkeliner ble det mulig å skyte snøret, noe som var med på å bane vei for tørrfluer. Å finne fram til en effektiv måte å fiske med tørrfluer på var intensjonen til tørrfluas far, Frederic Halford, da han utviklet og patenterte den første måten å produsere flettede, taperede fluesnører, den såkalte Halford-Process. Egenvekta til petrochemical gunk PVC liner er mindre enn 1. Ei PVC line består av en level kjerne omgitt av PVC. Det er PVC som former fluesnøret. PVC er tyngre enn vann, egenvekt 1,30 - 1,68, og for å få det til å flyte har man tilsatt millioner av knøttsmå, luftfylte kuler, såkalte microbaloons. Det øker diameteren på fluesnøret og senker egenvekta til under 1. Moderne fluesnører flyter altså fordi Archimedes fant ut at et legeme som senkes i vann fortrenger en vannmengde som er lik rominnholdet. Når vekta av det fortrengte vannet er større enn vekta av legemet vil legemet, i dette tilfellet fluesnøret, flyte. Siden PVC-snører er avhengige av å fortrenge vann for å flyte vil de ligge dypt i vannfilmen. I den taperede spissen av lina er det forholdsvis færre microballons slik at egenvekta i den viktige, taperede spissen nærmest fortommen blir større. Dette er årsaken til at spissen ikke flyter godt på PVC liner. Ren silke har en egenvekt på 1,33. Ren linolje som er det fabrikantene impregnerer silkelinene med har en egenvekt på 0,93. Når linolje tørker og blir fast utvider det seg med ca 12 %. Impregneringen i og på et silkesnøre, i det alt vesentlige linolje, utgjør ca 35 – 50 % av silkesnørets totale vekt. Et silkesnøre har en egenvekt på 1,2 – 1,4 og er i utgangspunktet et intermediate-snøre. Men det flyter godt fordi det impregneres. Ei silkeline flyter også fordi den fortrenger vann, men mest fordi impregneringa gjør den hydrofobisk – det støter fra seg vann og flyter oppå overflatehinna tilsvarende ei impregnert tørrflue. Silkesnørenes hydrofobiske egenskaper gjør at de ”slipper” vannet lettere enn PVC-liner når de skal løftes fra vannflata. Det er i dag 3 produsenter av silkeliner i verden, to i
Frankrike (Phoenix og Thebeault) og en i Italia (Terenzio).
Pros: Con: There are 3 manufacturers of silk lines in the world: Phoenix and Thebault in France and Terenzio in Italy. |
|
|