Av og til er man heldig og får se oter i Glomma. Jeg har sett oter i Glomma
ved Skogmuseet ganske mange ganger, men aldri så godt og så lenge som denne
dagen. Men litt flaks skal man ha når man har jobba på et sted i 40 år. Som du ser sitter jeg helt åpent i rød anorakk. Oteren er den sorte prikken i vannet litt til venstre i bildet. Den brydde seg ikke om meg i det hele tatt. Bare man sitter rolig så blir man tydeligvis godtatt. Akkurat på dette stedet har jeg ikke sett oter før. Det var tydelig at den fisket for den gjorde korte dykk og kom opp etter 10 - 15 sekunder og tygde på ett eller annet som jeg ikke greide å se hva var. Det jeg sjølsagt hadde håpet på var at den skulle komme opp med en eller annen stor fisk i kjeften, men det skjedde ikke. Du kan se oter over alt i Glomma der det er åpent vann. Det har også vært oter i Renaelva i alle år. Du har størst sjanser for å se dette fantastiske dyret hvis du har gjort deg litt kjent med elva og plassene på forhånd og observert spor i snøen fra der den har gått opp fra vannet. Dette kan være gode fiskeplasser som den besøker med jevne mellomrom, og da gjelder det å være på plass. |
Dette er den vanligste måten å se oter på: Den har kommet opp fra vannet og
går langs iskanten for så å hoppe ut i vannet igjen. Enn annen stor opplevelse denne dagen var at den ga lyd fra seg: En spe, fin pipelyd. Det skal ha blitt observert to otere ved Prestøya i år, noe som betyr hun med en unge. (For endel år siden så jeg en hun med to unger ved Elverum Camping) Kanskje pipelyden var kallesignalet til ungen? |
Det var først når jeg studerte bildene jeg hadde tatt at jeg forstod hva den
fanget: Bekkeniøye. Det er en liten og MEGET spesiell fisk som ser ut
omtrent som en ål. Jeg satt og så på den fisket i alle fall 45 minutter, og
på den tida tok den i alle fall bortimot 100 bekkeniøyer. Jeg vil tro at det er ganske uvanlig å få tatt bilder av oter som spiser bekkeniøye. |
|
|