Det var så fine forhold i dag med sol, bortimot vindstille og forholdsvis varmt. Da er det dumt å jobbe, så jeg avspasserte noen timer og tok årets første fisketur tilRenaelva. Idielle forhold med speilblank Renaelv og godt med ganske store steinfluer på snøen. Men desverre ingen vak å se selv om det var både steinfluer, klekkende fjærmygg og edderkopper på vannflata. La ut kajakken og padla lit trundt for å speide etter vak. Ingen! Forbausende dødt.

Vannstanden i dag lå på 246,40, ned 1 cm siden i går det er lav vannstand som det pleier å være på denne tida av året. Vannet er så klart at man kan se bunnen alle steder od det holdt en temperatur på 4 grader.

Jeg møtte en ivrig fugletitter, Arne Mæhlen,  med teleskop og kikkert, og han fortalte at det var et rikt fugleliv langs Rena. På vinterstid er det uvanlig mye fossekall, og nå har enkelte insektspisere begynt å komme. For ikke så lenge siden hadde han sett to otere litt syd for Holmbo. I løpet av kort tid hadde de tatt tre gjedder. Kanskje gjedder er hovedføden til oterene i Rena? For ca ei uke siden hadde det vært mye vak mellom Holmbo og Osøra. Arne kunne også fortelle at på 70-tallet og 15 år framover var det godt med lake i Løpsjøen. Nå er det ikke lake å få i sjøen, men i selve Renaelva går det fremdeles an å få lake. Hva er grunnen til at en fiskeart kan forsvinne fra Løpsjøen?
 
 
Gikk i land for å studere insektlivet som var på snøen. Hadde håpet på å få fotografert en klekkeserie fra der steinfluelarvene går opp fra vann og begynner å krype ut av larvehuden og klekker til et fullt utviklet insekt. Men jeg fant ingen som var i klekkefasen.
 
Alle steinfluer klekker på land der de kryper ut av larvehuden. Det var hundrevis av tomme larvehus å se på snøen, steiner og treverk som stakk opp av vannet.
 
Bildet over viser ei steinflue som ligger i vannflata for å klekke. Antagelig har den blitt skylt vekk fra en stein eller noe annet som stakk opp fra vannflata. Den ligger oppå larvehuden og vingene er i ferd med å foldes ut. Den vil antagelig ikke lykkes og ender livet som en såkalt stillborn - et lett bytte for vakende fisk.
 
 
Så tidlig på våren er det to steinfluearter som klekker. Det er den berømmelige Grindalsflua som er halvparten så lang som den andre arten som ikke har noe offisielt, norsk navn. Jeg har hørt den bli kalt Morflua fordi den er mye større enn Grindalsflua. På engelsk heter den February Red og på latinsk Taeniopteryx nebulosa.
 
Jeg var flere timer aleine på elva, men etter hvert kom Finn Fonnaas for å friste lykken. Mens jeg lå å ventet på en vakende harr ved Holmbo begynte to harr å vake litt lengre syd.
 
Mens jeg lå å så på fikk Finn den ene harren. Det er antagelig den første eller en av de første harrene som er tatt i Rena i år. Flua harren tok hadde Finn fått av undertegnede (Størrelse ca 14. Grå kropp med grått palmerhackle klippet over og under med en grå wonderwing flatt oppå kroppen). Harren tok flua klokka 1817.
Nyyyydelig og varmt vær og speilblank vannflate - godt med insekter og vakende fisk å kaste på. Kan man bedre ha det!


Til hovedsiden: www.glommaguiden.com