Døgnfluenymfer Bildet viser to døgnfluenymfer. Eller gjør det? Se nøyere på ”nymfa” til høyre. Det er ikke noen nymfe men det tomme nymfeskallet som blir igjen etter at den fantastiske forvandlingen fra den vannlevende nymfa til det voksne insekt har skjedd. Døgnfluene lever 99,9999999% av livet sitt som nymfer nede i vannet. Men de må opp av vannet for å pare seg. Hos de fleste døgnflueartene svømmer nymfene opp mot overflata der forvandlingen fra nymfe til voksent insekt skal skje. Vi sier at døgnfluene klekker. Hvis du studerer det tomme nymfeskallet nærmere kan du se at det er en sprekk på hodepartiet der insektet har krøpet ut. Det er rart å tenke på at insektet kryper ut av sitt gode skinn, også fra syltynne følehorn, haletråder og bein. Klekkefasen er viktig for deg som er fluefisker: Ofte kan det klekke hundrevis eller tusenvis av døgnfluer samtidig. Det betyr at det blir en konsentrasjon av insekter like under vannflata. Døgnfluer er viktig fiskemat, så slike ansamlinger av døgnfluer er noe ørret, harr og andre fiskeslag veit å sette pris på. Siden det er så store ansamlinger av insekter, blir fisken fullstendig gira på akkurat de insektene som ligger like under vannflata. Man sier at fisken blir selektiv. Fiskefluer som imiterer akkurat det stadiet der insektene forandres fra nymfe til voksent insekt kalles klekker. Et godt utvalg av klekkere i forskjellige størrelser bør være blant de faste fiskefluene du har i flueboksen. Forskjellige døgnfluearter klekker til forskjellige tider på året. Noen døgnfluearter klekker i solskinn - andre når det er regn og "drittvær". Nå er det noen som har foreslått at man skal gjøre undersøkelser i Renaelva for å finne ut hvilke insekter som lever der og når de klekker. En dokumentasjon på hva som lever i elva er viktig av flere grunner: Det vil være viktig for deg som fluefisker og ikke minst viktig for Renaelva med tanke på de truslene Forsvaret representerer i framtiden. Mayflynymphs |
|