Storsjødemninga
Reguleringen av Rena/Storsjøen ble tatt opp allerede i 1919 som en del
av Vassdragsvesenets store reguleringsplan for Østlandet for flomdemping,
altså for å hindre katastrofeflommer. To alternativer til utbygging ble
gitt av Stortinget i 1947.
Damvokter Kjell Karenersen står her på Storsjødammen og ser utover
Renaelva. Karenersen begynte som damvokter på Storsjødammen i 1967. Det
var på de tider de begynte å planlegge og bygge dammen. Selve dammen ble
bygget i årene 1968 – 1970. Det var mye arbeide med selve bygginga og
kanaliseringa nedstrøms dammen. Storsjødammen måtte være ferdig til
Glommaoverføringen til Rendalen ble ferdig. Løpsjødammen ble bygget rundt
1970 – 1972. Karenersen kunne fortelle at broa over Rena ved Deset ble
bygget som en del av konsesjons- betingelsene.
Før Storsjødammen ble bygget var det en nåledam
av tre som demmet opp storsjøen ved Nordre Løsset. Dammen ble ferdig i
1949. For oss sportsfiskere
var det veldig synd at Storsjødemningen ble anlagt der den nå ligger. Her
var det en fantastisk fiskeplass som het Brevikstrømmen. Det var også
flere andre gode plasser på strekningen til der den gamle nåledammen lå.
Jeg har sett 150 år gamle skryterapporter som betegner Renaelva som den
beste fiskeelva i Sør-Norge. Dessverre ble mange av de beste plassene
demmet opp ved bygginga av Storsjødemningen i 1970.
En historie om det gode fisket fra de gode gamle dager gjaldt Per Øra: I
løpet av to timer fikk han 96 store gangharr i Renaelva.
I gamle dage var Rena kjent for sine store harrvandringer. Harren gikk ned
fra Storsjøen og ut i Glomma om våren. Noen harr gikk sydover i Glomma, og
noen gikk nordover. Det kan nevnes at når Skjefstadfossen kraftverk ble
bygget hadde det stor innvirkning på harren i Rena. Stort sett fungerer
ikke fisketrappene ved kraftverkene, og når dammen var ferdig var det
dannet et effektivt vanndringshinder for all fisk syd for Elverum tettsted.
I årene like etter at dammen var ferdig var det så store mengder fisk
nedstrøms Skjefstadfossen at det var flere personer som levde av å selge
ørret og harr fisket nedstrøms demningen!
Kjell Karenersen fortalte meg at like etter at Storsjødammen var ferdig
stod det store mengder harr nedstrøms Storsjødammen.
Noe av grunnen til at Storsjødemningen ligger der den ligger er løst og dårlig
fjell, så det var vanskelig å finne et egnet damsted. Konsesjonen for
utbygging av vassdraget ble altså gitt i 1947, men på grunn av
grunnforholdene varte det helt til 1967 før GLB kunne presentere de
endelige utbyggingsplanene. Først etter modellforsøk i Trondheim fant
Kjetil Malmo i Bygningsavdelingen i GLB fram til plassen der Storsjødammen
nå ligger (med kanalisering nedstrøms demninga).
Selv om jeg er en gammal og gråhåret mann har
jeg kun bodd i Hedmarks Perle i 31,5 år så jeg har aldri sett og fisket
på de gode
plassene som lå der Løpsjødammen og Storsjødammen nå ligger.
|